SPANIA 2019

Spania-tur 2019: 35 års jubileum!

 

En spent gjeng samlet seg ved innsjekkingen på Gardermoen 25. september. Noen kledt for norske høststormer - det var jo kaldt! De mer erfarne hadde t-skjorte eller singlet under dunjakka. Smart, skulle det vise seg. En lederhosen strøk forbi oss. Den skulle ikke til Allicante. Men det skulle vi! 32 personer i følget fra starten og fire til via London. En fargerik og mangfoldig gjeng fra 18 til 77 år, garva musikanter og Spania-farere sammen med debutanter. Som alle hadde gledet seg til en uke med spilling, ferie, fellesskap, varme, kanskje bading - og ekte spansk fiesta! Vi hadde nemlig sett flotte bilder fra fiestaen. Og derfor reiste fra onsdag til onsdag.

 

Varmen var som en vegg da vi landet. Bortimot 30 grader - hjelpes! Av med ull, fleece og dun. Heldigvis skygge og ventende buss. Men der måtte vi vente lenge før englandsfarerne kom! En liten oppvarming til øvelsen venting resten av uka.

 

Så kjørte vi til Albir Sun Palace, som bar sitt navn med rette. For sol ble det - hele uka! PUH og trippel-PUH! Oppimot 29-30 grader hver dag, noenogtjue om natta. Skygge! Vann! Air-condition! Vi er jo nordboere … Solkrem, solbriller, solhatt, solskjerm, solstol. Og plask plask i bassenget.

 

Men først og fremst skulle vi spille og spre glede. Første økt på takterrassen til Den norske klubben i Alfas, der Elvis-låta «Jailhouse Rock» slo ekstra godt an blant pensjonistene. Litt nostalgi derigården, ja. Dagen etter utendørs, ved det gigantiske ankeret ved strandpromenaden i Albir. Steikende het rigging i sola. Men til slutt: Feiende konsert med et spontant «Hurra for deg» for en av tilhørerne. Stas! Og tilløp til dans; swing - og flamenco-trinn! Vi var jo i Spania, må vite. Gjester på hotellet fortalte at det låt riktig bra - laaangt nede på stranda. Norske ferierende satte ekstra stor pris på kjente toner på rart sted. Vi ble også avfotografert av karer som kom rett fra et helsestudio, men påstod de var kommunefolk. Javel, ja!

 

Ellers bidro vi på sjømannskirkens lørdagsgrøt - stinn brakke. Og Haug takker ikke nei til grøt og saft, nei! Og i Minnekirken ved Solgården dagen etter. Ærefullt og stemningsfullt å få spille i et så flott – og fullt - kirkerom, i samspill med en organist. Bli omtalt av presten og få applaus underveis (er det lov da?). Vi var såpass tilfredse at vi beit oss fast så lenge vi bare klarte - og det var jaggu lenge! Haug musikkorps har imponerende stayer-evne, uansett hva vertskapet måtte ønske.

 

Det musikalske høydepunktet var likevel besøket til aktivitetssenteret Los Talaies, med 80 brukere med utviklingshemming. Også denne gangen strakk vi gjestfriheten så langt vi bare kunne, men nå ved å komme alt for tidlig. Inne ble vi møtt med "Velkommen Haug" med store bokstaver i rødt, hvitt og blått og stort norsk flagg med riktig originale proporsjoner. Og havstrimler og en haug med dekorerte fisker og vikingskip i taket. Og jaggu hadde de ikke fått med seg granskog, nordlys og bryggen i Bergen også. Imponerende! Noruega hadde tydeligvis vært et stort prosjekt ved senteret. Men oljo hadde gått dem hus forbi... Vi spilte for et ekstatisk publikum, med latter, hujing og taktfast klapping på alle de riktige stedene. Mange ble også gjestemusikanter, side ved side med våre musikanter. Og noen fikk dirigere, til stor jubel fra salen. Storveis og rørende alt sammen!

 

Siste dagen privat grill- og paella-fest hos venner av Henning, med intimkonsert, badegøy og vannkrig. Høyest var jubelen da sjefen sjøl kastet seg i vannet. Stor og varm takk til Arne og Aud, Bjørn og Elisabeth for en herlig kveld! Og for god hjelp med planlegging av turen og opprydding etterpå.

 

Vi fikk ros ikke bare for musikken, men også for oppførselen fra både hotellet og badegjester. Hyggelig – og vel fortjent.

 

Ellers? Noen tok frisk morgenjogg til fyret, mens andre foretrakk hotellets komfortable stoler i skyggen. Noen var mest opptatt av å være kjærester, mens andre ble litt plagsomt nyforelska. Noen passet godt på moren sin, mens andre var gode til å henge rundt og få med den moro som var. Mange var soltørste på solsenger. Og vi oppdaget flere havfruer og havmenn blant oss, med og uten triks i vannet. Mens andre blånektet å bade – men sprakk siste dag. Noen trakk til trimrommet i kjelleren, mens andre nøt den storslagne utsikten fra takterrassen. Noen kom hjem med fine, nye bager, bluser og bikinier, nyklippet hår og nymassert rygg. Og noen få spaserte i heten helt til Altea, hvor det var dekket til langbord for oss - i en gatestubb! Men de tøffeste var kanskje rullestolmusikantene som lot seg trille ned de bratte steintrappene i gamlebyen.

 

Og fiestaen – selveste byfesten? Den var over før flyet landet i Spania. Men den var det ingen som savnet. For turen var jo en lang fiesta i seg selv.

 

Øystein og Camilla

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE